Positive helseeffekter av fysisk aktivitet – En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser Export

@techreport{citeulike:4156009, abstract = {Sammendrag Et menneske som g\r{a}r fra \r{a} v{\ae}re fysisk inaktiv til \r{a} v{\ae}re fysisk aktiv vil statistisk sett f\r{a} en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdom, {\o}kt livskvalitet og {\o}kt levealder. Denne rapporten vurderer hvilken st{\o}rrelsesorden og verdi en skal bruke p\r{a} slik helsegevinst i samfunns{\o}konomiske analyser. Rapporten vurderer ikke i hvilken grad en ved ulike tiltak kan f\r{a} flere til \r{a} g\r{a} eller sykle, og ikke hvor stor andel av eventuelle nye g\r{a}ende og syklende som var fysisk inaktive og som derfor faktisk f\r{a}r en helsegevinst. Kunnskap om effekten av gang- og sykkeltiltak er ogs\r{a} viktig input i samfunns{\o}konomiske analyser, men er alts\r{a} ikke tema i denne rapporten. Tidligere samfunns{\o}konomiske analyser som inkluderer positive helseeffekter av fysisk aktivitet har ikke inkludert alle sykdomsgrupper. For eksempel er hverken hjerte-karsykdommer eller mentale lidelser inkludert i Statens vegvesens analyser av tiltak for g\r{a}ende og syklende. Dessuten er det brukt en ”sykdomskostnadstiln{\ae}rming” med et ad hoc tillegg for velferdseffekter og ikke en bred tiln{\ae}rming som tar utgangspunkt i vunne leve\r{a}r og livskvalitet. Dersom en tar utgangspunkt i antall vunne kvalitetsjusterte leve\r{a}r (QALYs), der alle sykdomsgrupper som p\r{a}virkes av fysisk aktivitet er med, kan en f\r{a} anslag p\r{a} de positive helseeffektene som er opptil 10 ganger st{\o}rre en det anslag som inng\r{a}r i Statens vegvesens metodikk i dag. Riktignok er det i tidligere analyser p\r{a}pekt at det er minimumsanslag de har kommet med. Men ettersom det er mulighet for at helseeffektene kan v{\ae}re av en annen st{\o}rrelsesorden enn tidligere antatt, kan de samfunns{\o}konomiske analysene v{\ae}re sv{\ae}rt misvisende. Det b{\o}r derfor iverksettes studier for \r{a} f\r{a} oppsummert og verifisert den positive helseeffekt fysisk aktivitet har for alle sykdomsgrupper og dermed fremskaffet sikrere anslag p\r{a} antall kvalitetsjusterte leve\r{a}r som kan vinnes. Tidligere anslag p\r{a} ”barrierekostnaden”, dvs. den samfunns{\o}konomiske nytten vi ikke f\r{a}r realisert fordi biltrafikken oppfattes av folk som en barriere mot \r{a} bytte fra motorisert transport til gange og sykling, m\r{a} ogs\r{a} vurderes som en f{\o}lge av nye anslag p\r{a} de positive helseeffektene av fysisk aktivitet. Rapporten viser dessuten hvordan en \r{a}rlig oppjustering av verdien p\r{a} QALYs medf{\o}rer at helseeffekter som kommer langt frem i tid ogs\r{a} tillegges betydelig vekt selv om en diskonterer p\r{a} lik linje med andre komponenter som inng\r{a}r i samfunns{\o}konomiske analyser.}, author = {S{\ae}lensminde, Kjartan}, citeulike-article-id = {4156009}, citeulike-linkout-0 = {http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00062/_Positive_helseeffek_62779a.pdf}, institution = {Helsedirektoratet}, journal = {Rapport}, keywords = {commuting, mortality, norwegian, obesity, public\_health}, posted-at = {2009-03-09 20:19:57}, priority = {2}, title = {Positive helseeffekter av fysisk aktivitet – En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunns{\o}konomiske analyser}, url = {http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00062/_Positive_helseeffek_62779a.pdf}, volume = {IS-1562} }

TY - RPRT ID - citeulike:4156009 L3 - citeulike-article-id:4156009 N2 - Sammendrag Et menneske som går fra å være fysisk inaktiv til å være fysisk aktiv vil statistisk sett få en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdom, økt livskvalitet og økt levealder. Denne rapporten vurderer hvilken størrelsesorden og verdi en skal bruke på slik helsegevinst i samfunnsøkonomiske analyser. Rapporten vurderer ikke i hvilken grad en ved ulike tiltak kan få flere til å gå eller sykle, og ikke hvor stor andel av eventuelle nye gående og syklende som var fysisk inaktive og som derfor faktisk får en helsegevinst. Kunnskap om effekten av gang- og sykkeltiltak er også viktig input i samfunnsøkonomiske analyser, men er altså ikke tema i denne rapporten. Tidligere samfunnsøkonomiske analyser som inkluderer positive helseeffekter av fysisk aktivitet har ikke inkludert alle sykdomsgrupper. For eksempel er hverken hjerte-karsykdommer eller mentale lidelser inkludert i Statens vegvesens analyser av tiltak for gående og syklende. Dessuten er det brukt en ”sykdomskostnadstilnærming” med et ad hoc tillegg for velferdseffekter og ikke en bred tilnærming som tar utgangspunkt i vunne leveår og livskvalitet. Dersom en tar utgangspunkt i antall vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs), der alle sykdomsgrupper som påvirkes av fysisk aktivitet er med, kan en få anslag på de positive helseeffektene som er opptil 10 ganger større en det anslag som inngår i Statens vegvesens metodikk i dag. Riktignok er det i tidligere analyser påpekt at det er minimumsanslag de har kommet med. Men ettersom det er mulighet for at helseeffektene kan være av en annen størrelsesorden enn tidligere antatt, kan de samfunnsøkonomiske analysene være svært misvisende. Det bør derfor iverksettes studier for å få oppsummert og verifisert den positive helseeffekt fysisk aktivitet har for alle sykdomsgrupper og dermed fremskaffet sikrere anslag på antall kvalitetsjusterte leveår som kan vinnes. Tidligere anslag på ”barrierekostnaden”, dvs. den samfunnsøkonomiske nytten vi ikke får realisert fordi biltrafikken oppfattes av folk som en barriere mot å bytte fra motorisert transport til gange og sykling, må også vurderes som en følge av nye anslag på de positive helseeffektene av fysisk aktivitet. Rapporten viser dessuten hvordan en årlig oppjustering av verdien på QALYs medfører at helseeffekter som kommer langt frem i tid også tillegges betydelig vekt selv om en diskonterer på lik linje med andre komponenter som inngår i samfunnsøkonomiske analyser. JF - Rapport TI - Positive helseeffekter av fysisk aktivitet – En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser VL - IS-1562 KW - commuting KW - mortality KW - norwegian KW - obesity KW - public_health AU - Sælensminde, Kjartan UR - http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00062/_Positive_helseeffek_62779a.pdf ER -